Nyere forskning spenner ben under alskens type dietter. Siden metabolismen vår responderer såpass forskjellig, er det vanskelig å finne den ene slankekuren som passer for alle.
Middelhavsdietten, fleksitar-kosthold, keto, paleo?
Det mangler ikke på dietter som lover å være den beste. Det avhenger egentlig mest av alt hvem du spør. Men ifølge en ny studie fra King’s College London, finnes det ingen ensartet tilnærming til et sunt kosthold.
Folk reagerer såpass forskjellig på samme type mat at hver enkelt behøver en personlig kostholdsplan, viser studien. Den tok utgangspunkt i faktorer som:
- Genetikk
- Mikrobiomet (bakterier)
- Livsstilsfaktorer
- Metabolisme
Og funnene viste at det som kan være et sunt kosthold for en person, slettes ikke behøver å være like sunt for en annen person.
Hvilke diett er best for meg?
Studien, som ble publisert i tidsskriftet Nature Medicine, fant at den perfekte slankekuren ikke eksisterer.
I to uker serverte forskere helt identiske måltider til 1102 friske briter og amerikanere, samtidig som de gjorde målinger av hvordan de responderte metabolsk på maten.
– Forskerne så på forskjellen i folks blodsukker, insulin og triglyserid (fett)-nivåer, forklarer Aisling Moran, ernæringsforsker ved Thriva.
Hun forklarer at økte blodsukker- og fettnivåer kan føre til betennelse, som kan gi mange utfordringer knyttet til helsa.
Store forskjeller
Det viste seg å være store forskjeller i hvordan folk responderte på identiske måltider.
– Noen av deltakerne hadde raske og langvarige økninger i blodsukker og insulinnivåer, noe som er knyttet til økt helsrisiko, sier Moran.
– Mens andre hadde fett som ble værende i blodet i timesvis, noe som er knyttet til økt risiko for problemer med hjertet.
Et interessant funn i studien viste at til og med eneggede tvillinger reagerte veldig forskjellig på de samme matvarene.
– Dette tyder på at gener ikke spiller så stor rolle som først antatt, fortsetter hun.
– Dette er positivt, for hvis genene dine skulle spille en større rolle, ville du ha mindre kontroll over hvordan du responderer på mat, og til slutt også risikoen for sykdom.
Søvn, trening og tarmhelse
Forskerne karta også de frivilliges søvn-, trenings-, og sultnivåer i løpet av de to ukene.
De målte deltakernes døgnrytme (søvn-våken-syklus) og tok avføringsprøver for å analysere tarmmikrobiomet (type og mengde mikrober i tarmen).
Det var disse faktorene som viste seg å spille den største rollen i å avgjøre hvor sunt et kosthold er for den enkelte.
– Selve timingen av måltidet er en viktig faktor, legger Moran til.
– Noen mennesker hadde for eksempel bedre forbrenning til frokost, mens for andre hadde tidspunktet for når de spiste ikke noe å si.
Personlig kostholdsplan
Moran forklarer videre at faktorer som søvn, tarmflora, trening og når du spiser er ting vi kan kontrollere.
– Hvis du vet hva kroppen din trenger, er det lettere å innføre positive endringer for å redusere risikoen for vektøkning og helseproblemer.
Det viser seg at det er et par ting alle kan gjøre for å spise mer riktig og sunt.
Den mest effektive måten å forbedre helsen din på, er å stimulere mikrobiomet ditt, altså mikroorganismene i tarmen som hjelper kroppen med absorbere næringsstoffer fra maten.
Forskerne fant at det å spise fra ulike plantegrupper var viktig for en sunt mikrobiom.
Disse funnene i studien er ifølge Moran “oppsiktsvekkende”, men hun understreker at konseptet med personlig kosthold fortsatt er relativt nytt, og at mer forskning er nødvendig.
Kilder:
