Når vi er i REM-søvn er hjernebølgene omtrent like aktive som når vi er våkne. Vi kan se hurtige øyebevegelser, og det er dette som kalles Rapid Eye Movement. De fleste drømmer skjer i denne søvnfasen.
Men REM-søvn er mer enn bare et drømmestadie. Denne fasen er også viktig for hjernens utvikling, og ikke minst for at vi skal kunne bearbeide mange av minnene og følelsene våre fra dagen før.
I denne artikkelen skal vi se på hva søvnfasen innebærer.
Hva er REM-søvn?
Rapid eye movement (REM) er et søvnstadium som er knyttet til drømmer og dannelsen av minner i hukommelsen. Den ble først oppdaget på 1950-tallet, da forskere fant at sovende spedbarn i visse bestemte perioder beveget øynene hurtig fra side til side.
Det er disse raske øyebevegelsene som har gitt navnet REM-søvn.
Les også: Hvor mye søvn trenger man?
Hva skjer under denne fasen?
Når vi befinner oss i denne søvnfasen, beveger altså øynene seg raskt bak de lukkede øyenlokkene. I tillegg øker pulsen og pusten blir mer uregelmessig.
Dette i motsetning til andre søvnstadier, der hjernebølgene går langsommere. I REM-søvn er hjernen svært aktiv, og hjernebølgene svinger mer.
Under drømmestadiet fungerer kroppen din på samme måte som når du er våken. Den eneste forskjellen er at øynene er lukket, og du opplever tap av muskeltonus. Muskeltonus er den vedvarende, normale og ubevisste spenningen i en hvilende muskel.
Les også: Nå sover jeg uten bivirkninger
REM-søvn vs ikke-REM-søvn
REM-søvn er en av de mest fascinerende søvnfasene, blant annet fordi den er så forskjellig fra andre søvnstadier. Når vi ikke er i denne søvnfasen, beveger ikke øynene seg, hjernebølgene er mye langsommere og vi opprettholder muskelspenning.
Den skiller seg fra ikke-REM-søvn på flere måter:
- Hjernebølgeaktiviteten ligner mer på våkenhet enn noe annet søvnstadium
- Fullstendig tap av muskeltonus vs. delvis muskeltonus ved ikke-REM-søvn
- Uregelmessig pust vs. jevn og langsom pust når vi ikke er i REM-søvn
- Vi får en økning i hjertefrekvens i REM-søvn
- Vi har lettere for å våkne under REM-søvn
Når oppstår REM-søvn?
Den første syklusen med denne søvnfasen opplever du ca 60 til 90 minutter etter at du har sovnet.
Gjennom en hel natt, går vi gjennom hele fire ulike søvnstadier flere ganger.
Tre stadier er ikke-REM-søvn, etterfulgt av ett stadium med REM-søvn.
Hver syklus gjennom alle søvnstadiene tar ca 90 til 120 minutter å fullføre.
For hver nye syklus bruker du stadig lenger tid i REM-søvn, og det meste av REM-søvnen finner sted i andre halvdel av natten.
Les også: Slik får du dyp søvn
Hvert eneste stadium i søvn er altså forskjellig:
FØRSTE STADIET (Lett søvn): Dette er når hjernen din bremser ned, kroppen opprettholder en viss muskeltonus, og pusten din er regelmessig.
ANDRE STADIET (Lett søvn): Både pulsen og kroppstemperaturen går ned. Du begynner å bevege deg mot dypere søvn.
TREDJE STADIET (Dyp søvn): Hjernebølgene du opplever her, kalles deltabølger, og er de mest langsomme om natten. Det er nå vanskelig å vekke deg. Og om du skulle våkne på dette stadiet, vil du kunne kjenne deg omtåket. Det er i dyp søvn at kroppen reparerer seg seg selv.
FJERDE STADIET (REM-søvn): Hjerneaktiviten minner om når du er våken. Du opplever tap av muskeltonus, bortsett fra øynene, som beveger seg raskt. Pusten din er uregelmessig og pulsen stiger.
Hvorfor er REM-søvn viktig?
All søvn er viktig, men denne søvnen spiller en viktig rolle for drømmer, hukommelse og for at vi skal bearbeide følelser.
Drømmer
De fleste av drømmene våre finner sted under denne fasen. Men det betyr ikke at vi ikke kan drømme i andre stadier også, det er faktisk bare en myte. Men det er vanlig at drømmer under REM-søvn er mer levende.
Emosjonell bearbeiding
Hjernen vår bearbeider følelser under drømmesøvnen. Dette kan blant annet foregå ved at vi drømmer. Amygdalaen din, den delen av hjernen som prosesserer følelser, er aktiv på denne tiden.
Dannelse av minner
Under denne søvnfasen behandler hjernen din ny læring og motoriske ferdigheter fra dagen som har gått, og danner nye minner i hukommelsen, forsterker visse og bestemmer hvilke som skal slettes. Noe minnedannelse finner også sted under dyp søvn, et ikke-REM-stadium.
Hjernens utvikling
Forskere antar at REM-søvn er viktig for å fremme hjernens utvikling, siden nyfødte tilbringer det meste av tiden sin i denne fasen.
Forberedelse for å våkne
REM-søvn sørger for å aktivere sentralnervesystemet vårt, noe som kan gjøre det lettere å våkne opp igjen.
Dette kan forklare hvorfor vi bruker stadig er tid i drømmefasen etter hvert som natten skrider fram, og hvorfor vi har lettere for å våkne på dette stadiet.
Kilde:
