Rosenrot er en flerårig planteart i bergknappfamilien, som er utbredt over store områder i den nordlige delen av den nordlige halvkule. De tjukke, grønne stenglene vokser seg som regel 5-30 cm høye, og blomstene er gule med spisse, slanke kronblader.

Rosenrot trives spesielt godt i fjellandskap, og i Norge er arten funnet helt opp til 2280 meter over havet. Dersom du ferdes i Jotunheimen i sommermånedene er det gode sjanser for at du vil komme over denne karakteriske planten. Men den gror også i lavereliggende strøk, og er funnet i kyststrøk fra Aust-Agder i sør til Finnmark i nord.

Planten har fått sitt navn fordi rotstengelen lukter som roser dersom man kutter den i to. Det er likevel verdt å merke seg at rosenroten har flere titalls forskjellige navn i Norge alene, avhengig av hvor i landet man befinner seg.

Rosenrot – et effektivt adaptogen

Rosenrot sies å være et såkalt adaptogen – et stoff som kan dempe de biokjemiske virkningene av fysisk og psykisk stress, og som bidrar til å balansere og normalisere sentrale systemer i kroppen, som immunforsvaret, nervesystemet og hjerte- og karsystemet.

Den har vært kjent for sin oppkvikkende effekt i norsk folkemedisin helt siden vikingtiden, og enkelte mener at rosenrot er et mer effektivt adaptogen enn den tilsvarende, og mer kjente, urten ginseng.

Rosenrot er også en kraftig antioksidant, og skal ha en rekke positive helseeffekter i kroppen. Den sies å kunne regulere blodtrykk og blodsukker, stimulere hjerte- og karstystemet, senke kolesterolet, regulere konsentrasjonen av kalium i blodet og bedre oksygenopptaket.

I tillegg skal den være antiinflammatorisk, prestasjonsøkende, styrkende, kreftbeskyttende, smertestillende og urindrivende, og sies å fungere både som afrodisiakum og antidepressiva.

På bakgrunn av de mange helseeffektene har rosenrot tradisjonelt sett hatt et bredt og variert bruksområde. Urten er blitt brukt, og brukes fremdeles i dag, som middel mot alt fra psykiske lidelser som depresjon, psykisk og fysisk stress, tretthet, impotens og manglende seksuell lyst, til fysiske plager som dårlig hjertefunksjon, kreft, overvekt, håravfall og hemoroider.

Fra legemiddel til kosttilskudd

Til tross for at den norske legestanden stiller seg kritisk til de faktiske virkningene av rosenrot, hovedsaklig fordi de fleste studier er foretatt i ikke-vestlige land, ble planten klassifisert som et legemiddel av Statens legemiddelverk helt frem til for 11 år siden. I Sverige klassifiseres rosenrot fremdeles som et legemiddel.

I Norge ble urten omklassifisert til «ikke legemiddel» i 2003, hvilket betyr at den kan omsettes fritt på markedet.

Den siste tiden har rosenrot derfor blitt et populært innholdstoff i kosttilskudd rettet mot personer som ønsker ekstra energi og overskudd. Det er ekstrakten fra plantens rotstengel som brukes i disse produktene.

Rosenrot er ett av innholdsstoffene i kosttilskuddet EnergyPlus.