Jern er et metallisk grunnstoff, og anses å være det teknisk og økonomisk viktigste av alle jordens metaller. Det er også det grunnstoffet det finnes mest av på kloden – omtrent 37 vektprosent, hovedsaklig i jordens indre.

Jern utgjør om lag fem prosent av jordskorpen, og er det fjerde mest vanlige grunnstoffet etter oksygen, silisium og aluminium. Det kjemiske symbolet for jern er Fe, av det latinske navnet ferrum, og metallet har atomnummer 26 i periodesystemet.

Innen fysiologien tilhører jern gruppen av 24 essensielle vitaminer og mineraler menneskekroppen trenger for å overleve.

Jern frakter oksygenet fra lungene

Jernet spiller en viktig rolle for mange funksjoner i kroppen. Det regnes at et friskt, voksent menneske på om lag 70 kg har mellom fire og seks gram jern i kroppen. 70 prosent av det er bundet til hemoglobinet i de røde blodlegemene i blodet, og rundt 20 prosent lagres i kroppen. Resterende 10 prosent er såkalt vevsjern og finnes i en rekke enzymer, samt det oksygenbindende proteinet myoglobin.

Jernets hovedoppgave er å frakte oksygen fra lungene og ut til cellene og vevet i kroppen, og det spiller også en rolle i å frakte avfallsgassen karbondioksid (CO2) tilbake til lungene slik at den kan bli pustet ut.

I tillegg bidrar også jernet i omdannelsen av karbohydrater, fett og protein til energi som kan brukes av kroppen.

Én av sju kvinner lider av jernmangel

Etter proteinmangel er jernmangel den mest utbredte mangeltilstanden i verden. Her i Norge lider hver sjuende kvinne i fruktbar alder av jernmangel. Kvinner er spesielt utsatte for jernmangel når de menstruerer, er gravide eller når de ammer.

Andre utsatte grupper er:

  • Barn og ungdom
  • Eldre
  • Blodgivere
  • Vegetarianere
  • Personer som slanker seg

Jernmangel fører til nedsatt produksjon av røde blodlegemer og hemoglobin. Etterhvert tømmes jernreservene i blodet, og kroppen greier ikke produsere nok hemoglobin til å opprettholde blodprosenten. Dette fører igjen til blodmangel eller blodfattigdom, også kjent som anemi.

Blodmangel merkes først og fremst ved tretthet og nedsatt arbeidsevne.

Det er for øvrig heller ikke bra å få i seg for mye jern, da dette kan føre til giftsymptomer i kroppen.

To typer jern

Kroppen trenger en daglig tilførsel av 5-20 mg jern, og for å sørge for at man får i seg rikelige mengder er det viktig å ha et sunt og variert kosthold.

Gjennomsnittsnordmannen får i seg 34 prosent av jernet i kosten gjennom korn og brødvarer. 20 prosent får vi fra kjøtt, blod og innmat, 12 prosent fra frukt, grønnsaker og bær, fire prosent fra poteter og 30 prosent fra andre jernkilder.

Jernet vi får i oss gjennom kosten deles opp i to typer – hemjern og ikke-hemjern.

  • Hemjern er betegnelsen på jern som er bundet til protein, og finnes hovedsaklig i animalske produkter. Det absorberes lettere i kroppen enn ikke-hemjern, og påvirkes også mindre av absorbasjonsfremmende, eller hemmende, stoffer i kroppen. Gode kilder til hemjern er lever, storfe- og lammekjøtt.
  • Ikke-hemjern er ioniserbart, fritt jern som finnes i både vegetabilske og animalske produkter. Poteter, grønne grønnsaker, grovt brød og andre grove kornprodukter er gode kilder til ikke-hemjern.

Kroppens viktigste kilde til jern er altså grovbrød og andre kornprodukter. Men dersom man lider av jernmangel kan det lønne seg å få det i seg gjennom dyreprodukter som kjøtt og lever, da dette jernet absorberes lettere i kroppen.

Et annet alternativ er å ta jern daglig i form av kosttilskudd.

Jern er ett av innholdsstoffene i kosttilskuddet EnergyPlus.