Hvitløk (allium sativum) er en flerårig plante i løkfamilien, og er en nær slektning av vanlig løk (også kalt kepaløk). Den antas å ha sin opprinnelse i Sentral-Asia, men vokser i dag ikke vilt. Derimot dyrkes den hyppig i store deler av verden.

Hvitløksplanten vokser seg opp til 1,2 meter høy, med grønne, innhule blader og hvite blomster. Selve løken, eller hodet, befinner seg i jorden, er dekket av et hvitt skall og lar seg dele opp i mindre fedd.

Hvitløk er lett å dyrke, og i milde klimaer kan den dyrkes året rundt. Kina er verdens desidert største produsent av hvitløk, og i 2012 anslås det at det ble dyrket om lag 20 millioner tonn i landet.

Brukt i medisin og matlaging i årtusener

Mennesker har brukt hvitløk som krydder i matlagingen i over 7000 år, og den første beskrivelsen av urten i medisinsk bruk dateres over 5000 år tilbake i tid. Den ble benyttet både kulinarisk og medisinsk i Oldtidens Egypt, og har vært et ofte brukt krydder i Asia, Afrika og Europa gjennom historien.

I et av de eldste bevarte medisinske dokumentene, Ebers-papyrusen, som daterer tilbake til rundt år 1550 f.Kr., nevnes hvitløk som en kur for en rekke forskjellige helseplager – deriblant høyt blodtrykk, insektbitt, hodepine og svulster.

Historiske filosofer og forskere som Aristoteles, Plinius den eldre og Hippokrates har også skrevet om medisinsk og terapeutisk bruk av hvitløk.

I 1858 oppdaget den kjente kjemikeren Louis Pasteur (kjent for sin oppdagelse av produksjonsteknikken pasteurisering) at hvitløk har effektive antibiotiske egenskaper. Den inneholder stoffer som hemmer vekst av bakterier, sopp og virus, og fungerer som et naturlig antibiotikum uten å skade den nødvendige bakteriefloraen i tarmkanalen.

Immunstimulerende og anti-aldrende

På grunn av sine antibiotiske egenskaper er hvitløk fremdeles en av de hyppigst brukte urtene innen medisin den dag i dag. Hvitløk er både immunstimulerende og betennelsesdempende, og ser ut til å virke spesielt bra når det kommer til å beskytte og vedlikeholde lever, blod, hjertekar og immunforsvar.

I dag brukes hvitløk som botemiddel for en rekke plager – deriblant feber, hoste, magesmerter, tett nese, revmatisme, hemoroider, astma, bronkitt, stress og tretthet. Inntak av hvitløk er gunstig for hjertehelse, blodtrykk, kognitiv funksjon og immunforsvar.

I tillegg ser hvitløk ut til å kunne fungere som et anti-aldrende middel, og kan bidra til en forlenget levealder. Forskning antyder at dette skyldes at hvitløk kan bidra til å øke kroppens funksjonalitet og vitalitet når vi blir eldre, slik at vi føler oss yngre. Dette er også årsaken til at hvitløk anses å være et potent middel for å øke sexlyst og virilitet hos menn i årene midt i livet.

Hvitløk kan inntas både som krydder i matlagingen – men da i større mengder for å gi effekt – eller som kosttilskudd.